TEST DEG SELV side 42

Privatkjøp er kjøp av en gjenstand fra en person som ikke hovedsakelig opptrer i næringsvirksomhet, jf. en antitetisk tolking av forbrukerkjøpsloven § 1. Kortversjonen er at privatkjøp er kjøp der begge partene er forbrukere.

Det kan av og til være tvil om et kjøp er privatkjøp eller forbrukerkjøp. For det første kan vi se på yrkesanskaffelser. Dersom en bonde selger en traktor eller en hest, selger han et driftsmiddel som har vært brukt i gårdsdriften. Handelen er da et ledd i hans næringsvirksomhet. Hvis kjøperen er forbruker, vil kjøpet være et forbrukerkjøp. Hvis bonden derimot selger sin racersykkel som utelukkende er brukt privat, handler han som privatperson. Kjøpet av sykkel blir i så fall et privatkjøp.

Kjøpsloven av 1988

Leveringstidspunktet følger av kjøpsloven av 1988 § 7(2). Levering skjer når varen blir overgitt til den fraktføreren som har påtatt seg transporten fram til kjøperen. Det vil si at leveringen skjer og at risikoen går over til kjøperen før han eller hun får varen i sin fysiske besittelse. Dette er en vesentlig forskjell sammenliknet med forbrukerkjøp der levering og risikoovergang skjer når varen blir fysisk overlevert til forbrukeren.

Paragraf 22 gir oversikten. Kjøperen kan kreve oppfyllelse, heving, erstatning samt holde kjøpesummen tilbake. De nærmere vilkårene for hvert krav må undersøkes for hvert krav, jf. §§ 23 – 29. Kravene er de samme som en forbruker kan sette fram etter forbrukerkjøpsloven, jf. denne lovens § 19.